Noen er heldige og opplever lite smerter. Andre er uheldige og opplever mye smerter. Men vi har alle kjent smerte, det er en naturlig del av livet. Smertene er der for å ivareta og beskytte oss. Når kroppen reagerer med smerter kan det være for å fortelle at noe er farlig. Men ikke alltid. Kroppen kan reagere med smerter ved blant annet stress, psykiske belastninger og anspenthet.

Hjernen arbeider kontinuerlig med å tolke informasjon fra nervene og sensorene i kroppen vår. Er det et hårstrå som berører kinnet? Er du i balanse? Har du tråkket på noe skarpt? Uansett hva som skjer, hjernen får beskjed. Den ubevisste beslutningen om det er farlig eller ikke, avhenger av en rekke faktorer.

Er det akutt farlig, som hvis du tar på en varm stekeplate, opplever du en sterk og akutt smerte og erner hånden raskt. Er det mindre farlig, som en stein i skoen, er hjernens beskjed mildere i formen.

Smertene kjennes i kroppen, men det er hjernens tolkning av situasjonen, både kroppens tilstand og omgivelsene, som bestemmer hvor mye eller lite smerte du opplever. Tolker hjernen situasjonen rundt deg som viktigere enn den eventuelle skaden, venter den med å gi beskjed. Et typisk eksempel er når du ikke merker at det blør fra leggen før fotballkampen er ferdig.

Hjernen er en dyktig elev

En av menneskets fremste egenskaper er at vi lærer av våre erfaringer. Som regel er det bra, men traumatiske opplevelser kan gjøre oss angstfylte neste gang vi befinner oss i en lignende situasjon. Tidligere opplevelser påvirker hva vi tolker som skadelig for kroppen.

Har du, eller kjenner du noen som har, flyskrekk? For dem som har flyskrekk er det en høyst reell fysisk opplevelse. De svetter, får hjertebank og panikkanfall. Dette kan avlæres, men det tar tid og de må selv oppleve at flyplassen og flyvningen ikke er farlig. Tankene dine påvirker deg fysisk. Tror du at noe er farlig, tar hjernen det med i sin tolkning og gjør smertene sterkere.

Flere eksperimenter har vist at alle opplever smerte ulikt., både basert på type smerte og intensiteten av det. Under kan du se et klipp fra NRK hvor de ser på akkurat dette.

En annen faktor som spiller enn er om du tror eller blir fortalt at en situasjon er farlig. Tror du at noe alvorlig har skjedd med nakken og er engstelig for at det skal gi permanent skade, vil hjernen tolke situasjonen deretter og gi mer smerter.

Akutte smerter, som ved et overtråkk eller kink i nakken, er naturlig. Kroppen ønsker å beskytte området for at det skal heles. Selv når beinet er brukket og du har ekstremt vondt, gror knoklene sammen igjen etter seks til åtte uker. Smertene forsvinner gradvis. I noen tilfeller henger smertene igjen, selv etter at det fysiske opphavet til smertene er sterkt redusert eller helt borte. Hvorfor gjør det fremdeles vondt?

Når hjernen roper ulv

Hjernen fungerer slik at den lager snarveier og koblinger etter hvert som du lærer nye ting. Du har kanskje opplevd å ha en sang på hjernen når du er i situasjoner som minner om en annen gang denne sangen spilte?

Har du hatt smerter over lengre tid, kan hjernen begynne å tolke vanlige hendelser eller en ufarlig status i kroppen som skadelig. Du er blitt vant til at kroppen er i «faremodus», og resultatet blir at du opplever smerte. Hjernen er blitt overfølsom for smerte, og reagerer lettere med å gi smertesvar. Du har ubevisst begynt å styrke denne koblingen.

Her kan det oppstå en ond sirkel. Du får smerter, men har ingen god forklaring på hvorfor. Tvilen gjør deg urolig, og uroligheten skaper igjen mer smerte. Å tilegne deg kunnskap om hvordan smerter fungerer og hvor sterk nakken din er, er to av de viktigste grepene du kan ta for å komme ut av den onde sirkelen.

Her kan du høre en av verdens fremste smerteforskere fortelle om hvordan en lite øyeblikk forandret hans opplevelse av smerter.

En viktig kommentar til denne videoen er at han ikke sier at smerte er noe du kan tenke deg vekk fra, på samme måte som eksempelet med A og B som han gjør underveis, men han prøver å vise hvor kompleks nervesystemet er.

La kroppen forstå hva som er trygt

Når du er i aktivitet vil hjernen etter hvert forstå at det kroppen driver med ikke er farlig. Den blir vant til at dette er normalt, og skjønner at det ikke er nødvendig med noen advarsel i form av smerte.

Dette er en av hovedgrunnene til at det er så viktig å komme i gang med bevegelse når du har fått vondt i nakken. Lærer du hjernen at normale bevegelser ikke er farlige, blir nakken raskere smertefri.

Nakkesmerter kan være ekstremt vondt, og det kan til tider være svært vanskelig å forstå at slike intense smerter kan skyldes en relativt ufarlig hendelse i nakken.

Ved langvarige smerter kan det være nyttig å få hjelp fra en terapeut som har videreutdanning i kognitiv terapi. En slik terapeut vil lære deg mer om hjernens tankemønstre, og vise deg trygg og smertefri bevegelse. Har du veldig vondt, kan en nakkeslynge være til hjelp (se side 48). Målet med nakkeslyngen er å gi avlastet og smertefri bevegelse.

Hvis smertene er uutholdelige, har de feste sykehus nå egne seksjoner for smertebehandling. Spør din primærkontakt om dette.

---

Artikkelen er skrevet i samarbeid og med rådgivning fra fysioterapispesialist Anne Grethe Paulsberg. Paulsberg arbeider til daglig ved seksjon for smertebehandling og palliasjon (Smerteklinikken) på Haukeland Universitetssykehus i Bergen og har over 20 års erfaring i arbeid med pasienter med langvarige smerter.